Advokat

Klikk her for advokater

En av de viktigste oppgavene, man har som advokat, er å rådgi folk. Det kan være med mange forskjellige saker, men er ofte i forbindelse med dødsfall, separasjoner og huskjøp. Det meste av advokatenes omsetning kommer fra næringslivsrådgivning. Det nest størst området er sivile rettssaker.

----------------------------

Som advokat representerer du under vanlige rettssaker en av partene. Det er enten den ankslaget eller den, som legger sak an. I straffessaker kan du bli pekt ut som forsvarer for den tiltalt.
Et innlegg under en rettssak krever grundig forberedelse. Her skal du presentere saken muntlig. Det skal du gjøre på en klar og overskuelig måte. Det er mer krevende å avhøre og utspørre vitner og parter.
At rådsgi klienter er en viktig oppgave for de mange advokatene både arbeids- og sindtægtsmæssig. Som advokat handler din rådgivningen om juridiske anliggender av personlig og forretningsmessig art.
De personlige forholdene, du rådsgir om, er i første rekke familie- og arvesrettslige spørsmål, kjøp av fast eiendom, leieforhold samt ansettelsesforhold. Du ordner f.eks. de mange formalitetene for en ektefelle, som ønsker å bli skilt eller separert. Kan partene ikke forhandle seg til enighet, fører du saken videre for retten.

Du rådsgir dine klientene om hvordan de skal ordne dem formuesforhold, f.eks. vet opprettelse av ektepakt eller testamente.

Når folk kjøper fast eiendom, er din hjelpen uunnværlig for de mange.
Rådgivningen om forretningsmessige forhold går også ut på å lage dokumenter og opprette kontrakter. Advokaten fører ofte forhandlinger med motparten eller motpartens representant og eventuelt med myndigheter og andre parter i saken.

Av andre juridisk-økonomiske oppgaver er særlig bygge-, skatte- og inkassosaker vanlige. Du hjelper også med å gjøre opp og avvikle konkurs- og dødsbo.
Mange advokater administrerer eiendommer, legatmidler eller klienters formuer eller behandling av f.eks. dødsbo, inntil de blir avviklet.
Som advokat blir du hyppig valgt som styremedlem i foreninger, selskap og institusjoner hvor man kan få gagn av din innsikten i juridiske og forretningsmessige forhold.

Utdannelse
For å bli advokat, skal man være utdannet jurist og ha ansettelse som fullmektig hos en advokat, som medhjelper hos en statsadvokat eller som dommer- eller politifullmektig. Vis andre former for juridisk virksomhet kan medregnes.

Utover ansettelsen som fullmektig skal man delta i en utdannelse for advokatfullmektiger, som Advokatenes Serviceselskab A/S tilbyr. Jurister, som har avsluttet dem kandidateksamenen i 1997 eller sent, kan bare få tilsetting som advokat, hvis de har vært meldte på advokatutdannelsen og har bestått den etterfølgende eksamenen.
Undervisningen varer i alt 36 dager og avsluttes med en eksamen, som foregår i januar og juni. Det er opptak to ganger om året, 1. juni og 1. november. Man melder på seg utdannelsen på www.advokatnet.dk under Kurser/Advokatuddannelsen.

Arbeidsplass
Mange advokater arbeider på advokatkontor, men mange jurister arbeider også i det offentlige som fullmektiger.

Lønn
Det er temmelig vanlig, at i sted skikket advokater ansettes hos kolleger. Det får du som regel fast lønn, eventuelt også en prosentdel av overskuddet.
Selvstendige advokaters inntekt varierer meget.

Framtidsmuligheter
Arbeidet med rettssaker er det eneste arbeidsområdet, advokatene har enerett på. For å få møterett for lagmannsretten skal du bestå en prøve. Den går ut på å føre, som hovedregel, to saker, som lagmannsretten har funnet egnet. Prøven er bestått, når lagmannsretten finner at utførelsen av sakene har vært forsvarlig. Ingen kan stille inn seg til prøven mer enn to ganger.

Mer utdannelse
Advokatrådet tilbyr via Advokatenes Serviceselskab etterutdanningskurs for advokater og advokatfullmektiger. Også Dansk Jurist og Økonomforbund (DJØF) holder etterutdanningskurs, som henvender seg til advokater og andre jurister.

-------------------------------

Tips om advokat

Advokat sterkt forarget
Så nå er saken trukket i langdrag. Og familien er stadig mer langt fra å kunne flytte tilbake til huset.

Det forarger formannen for de danske boligadvokatene, Henrik Høpner. Han mener at det er en mer grov krenkelse av familiens rettssikkerhet at lage om på forsikringsbetingelsene, etter en ulykke er skjedd, og at Codan ikke kan være saken bekjent, sier han til Kontant, som i kveldens sending stiller skarpt på den saken familien står midt i.

- Jeg har aldri i de årene jeg har vært advokat og hjulpet boligkjøpere, sett en tilsvarende sak. Og jeg håper ikke jeg kommer til å se det igjen, sier formannen for de danske boligadvokatene sier Henrik Høpner og fortsetter:

- Når man ser på hvordan Codan har handlet i dette her, så syntes jeg ikke at de har utvist særlig mer menneskelig forståelse eller empati for familiens problemer. Det er jo en katastrofe når eiendommen plutselig brenner ned om ørene på dem. Det har på den gamle 13-skalaen taklet dette her til ett 03, sier han.

----------------------------------

Som advokat har du rike muligheter for å dyktiggjøre deg innenfor din oppgaven. Utover de utviklingsaktivitetene som vi står for gjennom vi Learning Center, har du selv stor innflytelse på hvordan din etterutdannelsen blir tilrettelagt. Utdannelse på utenlandske universitet eller, når det er mulig, utstasjonering hos vi samarbeidspartnerne.

Vi søker løpende talentfulle og velkvalifiserte advokater til vi kontorene i København og Århus.

Har du bruk for advokat ?

Det er hul i din nye taket. Du er ikke enig i oppgjøret av din restskatten. Forsikringsselskapet slår knuter. Eiendomsmegleren sier at han saktens kan beriktige sommerhushandelen. Skal du etablere et ApS eller ikke? Du skal giftes, men har du bruk for en ektepakt? Har I bruk for et testamente, når nå DERE har fått barn?... Med alle de problemene har man så også bruk for advokat ?

Svaret er ja, hvis man følger en rekke upartiske rapporter, som Advokatsamfundet har fått utarbeidet. De forteller samstemmende at mange mennesker har behov for advokatbistand. Men de får det aldri. Det kan nemlig være riktig vanskelig å bestemme seg for om man har bruk for en advokat. Og det er ergerlig, for undersøkelsene viser også, at langt de mange, som har brukt en advokat, er mer tilfredse med den bistanden de har fått.

En av hovedårsakene til at mange mennesker fravelge å gå til advokat, er, at de tror, dem saken skal være mer stor og mer komplisert, før de vil bry advokaten med saken. Men intet er i prinsippet for smått til at man kan be en advokat om et godt råd. Og det trenger heller ikke å trekke opp til en rettssak, før du inndrar advokaten som rådgir. Det kan faktisk være en riktig god ide å ringe til advokaten, lenge før det kommer så vidt.

Advokater er ikke bare brannslokkere og problemknuserer. De er profesjonelle rådgivere, som er trent til å forutse problemer og sørge for at de ikke oppstår.

Det trenger ikke å bli dyrt å benytte en advokat som rådgir. Og det kan bli dyrere i siste ende, hvis man lar være. Advokaten skal ifølge reglene alltid gi deg en ide om hvor meget prisen blir. Hvis det er vanskelig for advokaten å se hvor mer din saken vil komme til å koste, skal du ha et overslag på prisen eller beskjed på hvordan prisen vil bli fastsatt.

Endelig har du også mulighet for å gjennomføre din egen saken ved domstolene uten hjelp fra en advokat. I mindre saker, som svinger seg om beløp opp til 50.000 kroner, eller hvis du avtaler det med din motparten, kan en rettssak gjennomføres uten advokat. Dommeren kan likevel bestemme at sakens art er slik, at det likevel skal advokater til å føre saken.

Gode råd før du går til advokat
Advokater vil gjerne ha tilfredse kunder. Det er faktisk dem, de lever av. Hvis advokaten og kunden går skjevt av hverandre, skyldes det ofte at man ikke på forhånd har fått klarlagt hva kunden forventer. Så før du kontakter advokaten, kan det være en hjelp, at du gjør deg noen overveielser. Det kan f.eks. være:

* Hva er problemstillingen for deg i korte trekk?
* Hva vil du gjerne oppnå med advokatens hjelp?
* Hva forventer du av advokaten, f.eks. hvor ofte forventer du at DERE skal tale sammen om saken?
* Hvor rask forventer du at saken er løst?
* Hvor meget tid forventer du selv å bruke på saken?
* Hvor mange penger synes du at du har til rådighet til nettopp denne saken?

----------

Slik får du advokat

Hvilke advokater yter rettshjelp?

Langt de mange advokatene yter såkalt offentlig rettshjelp, men det er likevel ikke alle. Hvis du er i tvil om hvordan du finner en advokat, som er med i rettshjelpsordningen, kan du ringe til det lokale dommerskontoret eller statsfylkeskontor, som ligger inne med en ajourført fortegnelse over de advokatene som er meldt på ordningen. Du kan for øvrig alltid, når du bestiller tid for et møte hos advokaten, spørre om advokaten yter rettshjelp.
Hva koster rettshjelpen?

Advokatsvaktene kan gi rettshjelp i form av helt grunnleggende muntlig rådgivning (trinn 1).

Rettshjelp ved advokater kan gis i form av rådgivning utover helt grunnleggende muntlig rådgivning (trinn 2) og rådgivning i forbindelse med forliksforhandlinger (trinn 3).

Rettshjelp på trinn 2 koster 217,50 kr.. incl moms. Rettshjelpen omfatter rådgivning og utferdigelse av enkelte skriftlige henvendelser av vanlig art, herunder søknad om frie prosess, prosessskrift i rettssaker, utferdigelse av bodselingavtaler, enkle testamenter og ektepakter samt deltakelse i møter.

Rettshjelp på trinn 3 omfatter ytterligere rådgivning, som ytes med henblikk på å oppnå en sforligsmæssig løsning av en tvist. Rettshjelp på trinn 3 forutsetter at advokaten med rimelighet vurderer at det er utsikt til at saken herved vil kunne avsluttes sforligsmæssig. For denne rettshjelpen skal du maksimalt betale attpåtil 990 kr. incl moms. Det samlet beløp, som du selv skal betale, blir da maksimalt i alt 1.207.50 kr.. for rettshjelp på trinn 2 og 3.

Det offentlige yter et tilskudd til advokatsalæret i disse sakene, slik at advokaten får i alt 672 kr. eksl. moms ved rettshjelp trinn 2 og i alt 2.208 kr. eksl. moms ved rettshjelp trinn 3.

Hvis advokatens bistand består i på dine vegne å utarbeide en søknad om frie prosess, betaler statskassen det fulle rettshjelpshonoraret på trinn 2, og du skal i disse sakene slett ikke betale noe selv. Det gjelder, uansett om frie prosess blir bevilget eller ikke.

Advokaten har plikt til å orientere deg, før han går over til å yte rettshjelp på trinn 3, og utgangsspunktet er derfor, at du bare kommer til å betale 217,50 kr. for det første møte med advokaten.

Advokaten har også plikt til å fortelle deg, når rettshjelp på trinn 3 er brukt opp, slik å forstå at du nå selv skal betale det fulle honoraret for ytterligere bistand. Du vil normalt kunne regne med at advokaten vil kunne anvende ca. 1,5 timer på saken, innenfor rettshjelp trinn 3.
Hvem kan få rettshjelp?

Det er langt fra alle, som kan få offentlig rettshjelp. Du kan bare få offentlig rettshjelp, hvis du oppfyller noen økonomiske betingelser, som er felles med betingelsene for å få fri prosess. Du kan på emne nr. 166 lese mer om disse økonomiske grensene. Du bør alltid ta med din og din ektefellens/samboerens skatteoppgjør til det første møtet med advokaten, som heretter straks vil kunne fortelle deg om du oppfyller betingelsene.

Er dette tilfellet, skal du signere et søknadsskjema, som normalt fylles ut av advokaten. Det er også advokaten, som sørger for det praktiske med å søke om tilskudd til rettshjelpen på det lokale dommerskontoret.
Hvilke typer saker?

Du kan få rettshjelp til nesten alle typer av saker. Jeg vil i likevel nede for lede 4 sakstyper, hvor du likevel ikke kan få rettshjelp:

1. Det kan for det første ikke ytes rettshjelp til sikta eller tiltalt i straffesaker. Derimot kan det godt ytes rettshjelp til f. eks et voldsoffer.

2. Det kan for det annen ikke ytes rettshjelp til aktivt erhvervsdrivende saker av overveiende erhvervsmæssig karakter.

3. For det tredje kan det ikke ytes rettshjelp i saker om gjeldsanering. Du kan for øvrig få en oversikt over denne linjens 5 emnene om gjeldssanering på emne nr. 646.

4. For det fjerde kan du ikke få rettshjelp i saker, som angår eller er under behandling ved en forvaltningsmyndighet et privat klage- eller klagenemnder, som er godkjent av statsråden for familie- og forbrukeranliggender. Du kan likevel godt få rettshjelp til å klage over en offentlig myndighets avgjørelse.

Du skal være klar over at den rettshjelpen på trinn 3 bare omfatter rådgivning, som ytes med henblikk på å oppnå en sforligsmæssig løsning av en tvist. Du kan f.eks. ikke få rettshjelp på trinn 3 til utferdigelse av et testamente eller en ektepakt, mens du eventuelt vil kunne få rettshjelp på trinn 3 i forbindelse med en ekteskapsssak.

Til toppen av siden